Kunsten å administrere på den rette måten

Fv.: Marcin Koson, Beata Bis-Plominska, Magdalena Woloszyn, Barbara Martinsen, Agnieszka Majewska og Urszula Kapp

Mange forbinder kanskje bygg- og anleggsbransjen med en tøff og upersonlig tilværelse i et mannsdominert miljø, der du får du klare deg selv om det er noe du trenger eller lurer på. Da har du ikke vært oppe i 6 etasje hos Sonar.

Det er tett snødrev tirsdag morgen i Oslo, biler og folk sklir rundt i slapset utenfor bygget der Sonar bemanning holder til på Helsfyr. Oppe i resepsjonen er det fin utsikt over et av byens mest sentrale områder for business og næringsliv. Stemningen er lun med friske orkideer og nytrukket kaffe. Vi venter til alle har kommet seg på jobb i snøkaoset; i dag skal vi samle det mange vil kalle hjertet i Sonar, en gjeng som består av fem kvinner og én mann.

Snart er alle inne i varmen og vi kan begynne opptellingen i det de kaller kosekroken mellom alle kontorene: Magda er seniorpartner og avdelingsleder for research. Hun har bodd i Norge siden 2007, jobbet i Sonar siden 2009 og bor på Frogner.

– Det som er spesielt med Sonar, er at vi har satt det å hjelpe hverandre i system, forteller Magda. Vi ser på dette som en verdifull investering for Sonar. Mange av gutta kommer rett fra Polen og kan ikke språket, vi som sitter her hjelper dem med alt fra kontakt med myndighetene, å fylle ut skjemaer, dialog rundt eventuell sykemelding, vi oversetter og fungerer som tolk i et helt nytt land. Vi har også språkopplæring og kurs i regi av jobben.

Magda, eller Magdalena, er seniorpartner og avdelingsleder for research. Beata tar imot i den hyggelige resepsjonen.

Så hyggelig at du får premie

Beata kom til Norge for 3 år siden. Hun holder til i resepsjonen og er den første du møter når du skal innom Sonar. Hun opplever stadig at folk som jobbet her før kommer innom, bare for å ta en kopp kaffe og prate litt. Alle er enige om at grunnen er den personlige, varme oppfølgingen av de ansatte – som er helt bevisst fra Sonars side, og ikke er noen selvfølge hos konkurrenter i samme bransje.

Sist jeg traff Agnieszka sto hun med en diger pokal i hendene. Hun jobber også med research, noe som betyr at hun blant annet legger alt til rette for karene som er ute på byggeplassen i tilfelle de får behov for hjelp med papirer eller kontakt med det offentlige systemet. En ting er i hvert fall sikkert, du har gjort en bra jobb når du får overlevert en pokal av gutta på julebordet.

Urszula er administrasjonsmedarbeider og har kontroll på det som skjer i Vestfold. Marcin er administrasjonsmedarbeider.

Sosiale Sonar

– Vi er ganske flinke med sosiale ting, forteller Magda, én gang i året drar vi til utlandet alle sammen. Vi har vært på tur i Parma, Malaga, Dubrovnik og Krakow. Vi har selvsagt sommerfest, og fredagspils når det passer og så feirer vi jo bursdager.

Barbara sier at det ofte er enkle ting som gjør stor forskjell: For eksempel at de har åpent på hovedkontoret etter kl. 16 noen dager, slik at de som jobber ute har mulighet til å hente klær eller snakke med oss. Urszula er enig; det er fint med turer og julebord, men det viktigste er hjelpen de får i hverdagen. Hun har ansvar de som jobber utplassert i Vestfold, men sitter mest i Oslo og har kontakt med gutta digitalt og på telefon.

Så hva driver den eneste mannen rundt bordet med, Marcin? – Jeg oversender ferdiglagde fakturaer til de av kundene som ønsker å få fakturaer med timelister som underlag.Som administrasjonsmedarbeider hjelper jeg også til med å åpne bankkonto og andre praktiske ting, som selvsagt også blir satt pris på av gutta på gulvet.

 

En bransje i forandring

Fremdeles er det flest menn på anlegg- og byggeplassene og flest kvinner på kontoret. I Norge oppmuntres nå jenter til å ta utdanning i bygg og anleggsyrker, og forandringen begynner å merkes, men det tar tid.

– Vi hadde en dame som var maler, og én stillasmontør. Men det er klart at det er et tungt yrke, så det sier seg selv at det er flest menn. En mobilkranfører som er dame, det har vi ! Det er kjempetøft, sier jentene.

Vi snakker litt om tidene som forandrer seg, også i Polen. Jentene tror mange ser på hjemlandet som konservativt med hjemmeværende kvinner, men de forteller at dette er i ferd med å forsvinne. For yngre generasjoner er forholdene mer og mer likt det vi ser i Skandinavia, at begge jobber.

 

Når arbeidsplassen ligger langt hjemmefra

Siden størstedelen av arbeidsstokken i Sonar er fra Polen, har de fleste familien i hjemlandet. Det betyr at de har behov for en viss fleksibilitet fra arbeidsgivers side, og Sonar prøver å hjelpe dem å takle denne hverdagen på en behagelig måte. De som jobber her vet at en av oss alltid kan ta en telefon for dem, forteller Barbara som har opplevd å bli kalt «min mor i Norge». Noe jentene synes er hyggelig – for det er der Sonar skal være , sier Magda. – Vi skal bidra til at hverdagen blir tryggere og bedre.

En gang Sonar, alltid Sonar

– Det er ikke alle som passer inn her, Sonar har ikke et stivt og hierarkisk miljø og vi behandler hverandre som gode venner. Sonar står for noen verdier som skiller oss fra andre, og vi har skapt oss et godt omdømme. Nå tiltrekker vi oss folk som ligner på oss, forteller Barbara. Vi forstår at det kan være vanskelig å fikse alt selv, etter en lang arbeidsdag. I Sonar finner vi alltid en løsning.

Selvfølgelig er produktet Sonar leverer bra arbeidskraft og fagkunnskap. Men humoren og omsorgen, og det å hjelpe hverandre har gjort Sonar til en merkevare i sin bransje. Derfor er det ikke overraskende at det stadig ringer på døra hos Beata. Har du jobbet her før, vil du alltid tilbake.